Stolt på av 260.000+ mennesker

Vitenskapelig bevist

Volumrabatter på opptil 15%

Handlekurven din

Handlekurven din er tom

Sjekk ut disse kolleksjonene!

Hva er kroppsmasseindeks (BMI), tommer og vektmålinger for pasienter som skal gjennomgå bariatrisk kirurgi?

Som pasient som har gjennomgått fedmekirurgi er du stadig omgitt av tall – men hva betyr de egentlig, og hvilke er viktige? Er det bare en mengde tall? Nedenfor gjennomgår vi noen vanlige mål som brukes ved fedmekirurgi, som kroppsmasseindeks (BMI), kroppsmål (ofte kalt «inches») og vekt, og forklarer hvorfor de er viktige.

BMI, measurements and weight for bariatric patients – Celebrate Vitamins

Viktige punkter

  • BMI beregnes ut fra høyde og vekt og brukes til å screene for vektkategorier som kan føre til helseproblemer.
  • Følg med på kroppsmålene dine i tillegg til vekten: å miste centimeter mens vekten på vekten forblir den samme, betyr ofte at du legger på deg muskler og mister fett.
  • Å gå ned i vekt uten å miste centimeter kan være et varseltegn på muskeltap.
  • Mål konsekvent: samme sted, samme side, samme forhold.
  • En midjeomkrets over 88 cm (kvinner) eller 102 cm (menn) øker risikoen for hjertesykdom, diabetes og hjerneslag.

BMI – hva er det? Hva betyr det?

Kroppsmasseindeks (BMI) er et tall som beregnes ut fra en persons høyde og vekt. BMI gir en pålitelig indikator på kroppsfett for de fleste mennesker og brukes til å screene for vektkategorier som kan føre til helseproblemer og/eller tilstander.

Du kan beregne BMI på flere måter. Du kan bruke en BMI-kalkulator på nett, for eksempel den fra US National Institutes of Health (NIH) (1). NIH har også en tabell for kroppsmasseindeks som du kan bruke til å fastslå BMI-en din (2). For å bruke tabellen finner du høyden din (oppgitt i tommer) i venstre kolonne, går bort til vekten din (oppgitt i pund, avrundet) og leser BMI-en øverst i kolonnen. Du kan også beregne den selv: BMI = vekt i kilogram delt på høyde i meter opphøyet i annen (kg/m²).

BMI-kategorier

BMI deles ofte inn i kategorier. En normal BMI tilsvarer lavest risiko for kroniske helseproblemer; jo høyere BMI, desto større risiko. Det motsatte er også tilfelle: en BMI under normalområdet (undervekt) kan også øke risikoen for kroniske helseproblemer.

Kategori BMI (kg/m²)
Undervekt < 18.5
Normalvekt 18.5–24.99
Overvekt ≥ 25–29.99
Fedme, klasse I ≥ 30–34.99
Fedme, klasse II ≥ 35–39.99
Fedme, klasse III (sykelig fedme) ≥ 40–49.99
Fedme, klasse IV (superfedme) ≥ 50

Målinger – hvorfor er de viktige?

Mange bariatriske kirurgipasienter registrerer kroppsmålene sine (i USA målt i tommer, og derfor kalles de ofte «inches») når de starter et vektreduksjonsprogram, og fortsetter månedlig. Dette kan være en ekstra motivasjonskilde: noen pasienter rapporterer at vekten ikke endrer seg, selv om de tydelig går ned i centimeter. Å følge målene dine gjennom hele din bariatriske reise gir positiv forsterkning for endringene du har gjort.

Muskler er tettere enn fett, så ett kilo muskler tar mindre plass enn ett kilo fett. Ideelt sett øker bariatrisk kirurgipasienter muskelmassen samtidig som fettmassen går ned. Som et resultat kan vekten stå stille mens fettmassen reduseres og pasienten blir friskere. Dette kan være frustrerende for pasienter som kun bruker vekten som mål på suksess. Derfor er det viktig også å evaluere andre mål, inkludert å følge kroppsmålene dine. Centimeter som forsvinner er like viktig som mål på suksess som kilo som forsvinner.

Å gå ned i vekt uten å gå ned i centimeter er et varselsignal om at du mister muskelmasse snarere enn fettmasse. Selv om dette ser bra ut på vekten, gir det ikke de helsegevinstene de fleste bariatrisk kirurgipasienter ønsker. Tap av muskler kan gjøre det vanskeligere å fortsette å gå ned i vekt og å opprettholde vektnedgangen på lang sikt, fordi muskelmasse bidrar til å opprettholde stoffskiftet ditt (hvordan du forbrenner kalorier). Muskler bidrar også til balanse og styrke, noe som blir svært viktig med alderen for å redusere risikoen for fall.

Målinger – hvordan, hvor og nøyaktighet

Det finnes lite data om betydningen av én bestemt måleteknikk, men det er viktig å være konsekvent med hvor du måler. Hvis du tar dine egne mål, stå foran et speil slik at du kan se hele målebåndets forløp og sikre at det ligger i vater. Alternativt kan du be støttepersonen din eller ditt bariatriske helseteam om å ta målene dine for å sikre nøyaktighet og presisjon. Vanlige mål:

  • Brystmål (kvinner): plasser målebåndet rundt den bredeste delen av brystet, parallelt med gulvet.
  • Brystmål (menn): plasser målebåndet rundt den bredeste delen av brystet, like under armhulene, parallelt med gulvet.
  • Midje (alle): for det mest konsistente målet over tid måles midjeomkrets (WC) ved toppen av hoftekammen (øverst på hoftebeinet). Finn dette ved å plassere fingrene på det nederste ribbeinet i midtaksillærlinjen (en tenkt linje ned langs siden fra armhulen) og gli nedover til du kjenner toppen av hoftekammen. Dette kan kreve noe trykk, men skal ikke forårsake betydelig ubehag. Hold målebåndet parallelt med gulvet, pust ut og mål før du puster inn igjen.
  • Hofter (alle): mål på nivå med trochanter major (øverst på lårbeinet). Finn dette ved å plassere fingrene på siden av midten av låret og gli opp langs lårbeinet til du kjenner den fremtredende kulen. Mål rundt på dette nivået, og hold målebåndet parallelt med gulvet.
  • Lår (alle): mål avstanden mellom kneskålen og knefolden i øvre del av benet og hoften, og mål låret halvveis. Legg all vekten på det motsatte beinet (for eksempel, når du måler høyre lår, stå på venstre ben).
  • Legger (alle): mål på det fyldigste punktet på leggen (den bredeste omkretsen).
  • Overarm (alle): mål halvveis mellom toppen av skulderen og albuen (rundt bicepsen).
  • Hals (alle): mål rundt den største delen av halsen.

Tips for å ta mål

  • Stå oppreist med musklene avslappet og føttene samlet.
  • Legg jevnt trykk på målebåndet for å hindre at det siger, uten å klemme huden.
  • Bruk et fleksibelt målebånd (plast eller stoff).
  • Mål under de samme forholdene (f.eks. de samme klærne eller en lett sykehuskjole).
  • Hvis du måler deg selv, gjør det foran et speil for å sikre at målebåndet er plassert riktig.
  • Det nøyaktige stedet for hvert mål varierer fra person til person – ta det samme stedet på kroppen hver gang.
  • Mål bare den ene siden av kroppen (f.eks. høyre side) og bruk den samme siden hver gang.
  • Registrer målene i centimeter (cm) for bedre å gjenspeile endringer over tid.
  • Ta vare på en oversikt over målene dine over tid.

Midjemål

Midjeomkrets (WC) er det eneste målet som er sterkt assosiert med metabolsk syndrom og kardiovaskulær risiko. Hos kvinner og menn vil en WC på mer enn henholdsvis 88 cm og 102 cm øke risikoen for hjertesykdom, diabetes og slag (3).

Grafisk fremstilling av vekten din og suksessen din

Det er normalt, selv for en pasient som har gjennomgått fedmekirurgi, å oppleve opp- og nedturer i vekten. Det som betyr noe er den overordnede utviklingen. Å lage en graf over vekten din hver gang du veier deg, hjelper deg å se om trenden er oppover (vektøkning) eller nedover (vekttap). Dette kan hjelpe deg med å justere den sunne kostholdsplanen og planen for fysisk aktivitet deretter (etter å ha snakket med fedmekirurgen din).*

Ikke la alle disse tallene og anbefalingene få hodet til å spinne. Tenk på alt som forbedring og fremgang. Du har kanskje ennå ikke den "perfekte" eller "ideelle" BMI-en, men hvis du arbeider for å redusere vekten din, gå ned i centimeter og forbedre helsen din, gjør du fantastiske ting! Hvis du nettopp har begynt, ta startmålingene og startvekten din og beregn BMI-en din, slik at du kan følge fremgangen din. Mange pasienter etter fedmekirurgi vil fortelle deg at disse tallene er en stor motivasjon og hjelper dem å holde seg på veien mot suksess. Hvis det er lenge siden du ble operert og du aldri tok de første målene og startvekten, begynn i dag!

Suksess er mer enn bare tall, og det er forskjellig for hver person. Spørsmål du kan stille deg selv, kan omfatte:

  1. Har du sluttet med bestemte legemidler (f.eks. mot blodtrykk, diabetes eller høyt kolesterol)?
  2. Er kroniske helsetilstander under kontroll?
  3. Kan du gå opp en trapp uten å bli andpusten?

Dette er fantastiske livskvalitetsparametere som kan oppnås med fedmekirurgi, vekttap og forbedringer i helsen.

* En sunn kostholdsplan og en plan for fysisk aktivitet bør sees på som et individuelt tilpasset regime basert på hver pasients sykehistorie og fysiske begrensninger. Pasienter bør følge instruksjonene fra sitt fedmekirurgiske team og møte til oppfølging med de anbefalte intervallene.

Kilder

  1. National Institutes of Health, National Heart, Lung, and Blood Institute. Calculate Your Body Mass Index. https://www.nhlbi.nih.gov/health/educational/lose_wt/BMI/bmicalc.htm. Tilgått 13. oktober 2020.
  2. National Institutes of Health, National Heart, Lung, and Blood Institute. Kroppsmasseindekstabell. https://www.nhlbi.nih.gov/health/educational/lose_wt/BMI/bmi_tbl.pdf. Tilgjengelig 13. oktober 2020.
  3. National Institutes of Health, National Heart, Lung, and Blood Institute. Metabolsk syndrom. https://www.nhlbi.nih.gov/health-topics/metabolic-syndrome. Tilgjengelig 13. oktober 2020.

Denne artikkelen er kun for generell informasjon og erstatter ikke personlig medisinsk rådgivning. Drøft alltid din situasjon, blodprøvesvar og tilskudd med ditt bariatriske team eller helsepersonell.

Forrige innlegg
Neste innlegg

Legg igjen en kommentar

Vennligst merk, kommentarer må godkjennes før de publiseres